appbibliotek.no logo
Av Birger Kjelbye.

Skylagring – la filene gå til himmels

I denne artikkelen får du en oversikt over utviklingen for lagring av data. Artikkelen er skrevet av Birger Berentsen Kjelbye.

Litt kort historikk om lagring og sånn

Det var en gang for lenge, lenge siden at det fantes en tid før datamaskinene, eller PC som de etter hvert ble kjent som. PC står for Personal Computer, men det var det ingen som sa – de sa IBM-kompatibel for å høres litt viktige ut, og det funket helt fint.

Disse maskinene var svære, tunge og hadde en liten skjerm med grønn lysende skrift på grønn bakgrunn. Dette var mitt første møte med en PC, og jeg glemmer det aldri. Jeg som hadde vært vant med Underwood skrivemaskin med 5 kilos trykk på tastene, fikk plutselig et verktøy i hånden som kunne vise på en skjerm det jeg skrev, og til og med LAGRE det til senere bruk.

Og lagringen? Den foregikk på en såkalt floppy-disk som var hele 8 tommer, og dermed fikk vi uttrykket lefse, siden denne disketten hadde størrelsen på – ja du gjettet riktig.

Tre disketter med ulik størrelse

Tre disketter med ulik størrelse

Men selv om disketten var stor, var lagringskapasiteten ikke så mye å skryte av. Det var likevel det at man faktisk kunne lagre det man hadde skrevet, og det revolusjonerte livet for oss som satt med nesen i tastatur eller med notatblokken alltid parat.

Etter som årene gikk, som de ofte gjør, ble disketten mindre:

  • 5 tommer
  • 3,5 tommer
  • og etter hvert i våre dager – helt borte.

For i mellomtiden kom noe annet revolusjonerende, nemlig harddisken eller harddriven. Da PC-ene kom, var jeg på besøk i driftssentralen på Riktstrygdeverket, hvor jeg jobbet den gangen, og der viste de meg en harddisk. Det var et kabinett som var omtrent så stor som en halv folkevogn, durte noe voldsomt og var ganske så varm. Inni her, sa de stolt, har vi lagret alle standardbrevene til Rikstrygdeverket. Imponerende.

Men, også på dette området ble det en revolusjon, og den gikk fort. Plutselig fikk vi harddisker inne i PCen, og kapasiteten økte dramatisk. Min første harddisk fikk jeg i 1985, og den hadde en kapasitet på hele 500 megabyte (MB) og jeg husker jeg tenkte; hvordan i all verden skal jeg klare å få fylt den opp med WordPerfect-dokumentene mine?

Men, jammen ble den full likevel gitt. Det var også på grunn av alle de kjekke spillene som begynte å komme og som man måtte installere på harddisken, gjerne i en samling på 20 disketter. Veldig kjekt å installere svære spill og der disk 20 som da var hovedinstallasjonsprogrammet kom til 99%, og meldingen lesefeil på disketten dukket opp, og man måtte starte opp på nytt.

Og fort gikk det ikke.

Siden har harddiskene blitt mindre og mindre i fysisk størrelse og større og større i kapasitet. For tiden har jeg en liten disk med USB-ledning i vesken min som har en kapasitet på 1TB (Terrabyte – 1000 GB).

Men så var Internett kommet

Og vi fikk en tjeneste vi ikke hadde drømt om, nemlig lagring av filer utenfor PCen. Ja, utenfor huset til og med.

“Bestefaren” til disse tjenestene er vel vår alles Dropbox, som du kan lese om i egen artikkel her i Appbiblioteket. I starten var Dropbox rettet mot PC-miljøet, der du via siden Dropbox.com  kunne starte opp et filvindu som til forveksling lignet på Windows sin filoversikt. Der kunne du enten dra og slippe, eller klikke på valgte filer og få dem over til kartongen din, smertefritt. Og dette gjaldt alle typer filer: tekst- og regneark dokumenter, programfiler, foto, musikk og video.

I gode gamle dager var nok ikke hastigheten mye å skryte av, men alt har sin start, og det funket overraskende bra, og ikke minst, filene dine var sikret.

Siden har det kommet flere tjenester som har litt forskjellig vinkling på tilbudet. Her er en rask oversikt over noen av de mest brukte:

  • Dropbox – 20 MB gratis, med plan for utvidelse etter faste priser.
  • Evernote – for notater og foto – 20 MB gratis og plan for utvidelse.
  • iCloud – Apples skyløsning for dokumenter, musikk og bilder – 50 MB gratis og plan for utvidelse. Filer blir synkronisert på tvers av enheter. Se lenger ned i artikkelen om dette, pluss egen artikkel om CloudDrive følger.
  • Google Drive – 15 MB gratis dokumenter og bilder. Synkroniserer på tvers av enheter som Mac, iPad og iPhone.
  • JottaCloud – en genial norsk løsning der du kan overføre absolutt hele maskinparken din, enten det er PC, Mac eller dingser. For kr. 59 pr måned får du ubegrenset lagring. Automatisk backup av ønskede harddisker sørger for at du alltid har en backup av alt du har og har laget. Dette kaller vi inkriminert lagring, der du da har forskjellige versjoner av samme fil hvis du vil gå tilbake og sjekke tidligere versjoner.

Det finnes selvsagt flere løsninger, som f.eks. teleselskap som Telenor som har 1TB lagring for bilder, men det innebærer da bestemte abonnement. Dette viser at skylagring har kommet for å bli, og blir egentlig bare bedre og bedre, etter mitt skjønn.

Synkronisering på tvers – hva er det?

I dette eksempelet tar jeg utgangspunkt i min iPhone 7 Plus som har et godt kamera, både til stillfoto og video. Jeg skal trinnvis vise hvordan jeg kan bruke kryss-synkronisering på en praktisk og grei måte.
  • Jeg tar en bildeserie av forskjellige blomster i et skogholt. Bildene lagrer seg med en gang i kamerarullen på telefonen. Jeg kan selvsagt redigere bildene på telefonen, spesielt siden jeg har en pluss versjon av iPhone som har større skjerm, men jeg gjør noe annet.
  • Jeg tar frem min iPad Pro som er den største skjermen, og dermed gir et supert bilde både på grunn av skjermens beskaffenhet og dens størrelse. Jeg går til appen Bilder, og vips – der ligger bildene jeg tok i skogholtet pent linet opp og klar til bruk. iCloud har altså automatisk lastet dem opp med en gang de ble lagret i kamerarullen.
  • Jeg markerer bildene ett for ett og redigerer, beskjærer og lagrer igjen. Veldig behagelig å sitte i godstolen og putle med kontrollene for å få et optimalt bilde, det være seg lysjustering, fargebalanse og beskjæring av uønsket bilderusk. Når jeg er ferdig og har klikket på ferdig, er bildene lagret med en gang. Og jada, jeg kan gjøre innstillinger i systemoppsettet slik at originalbildet beholdes – man vet jo aldri…..
  • Jeg kan nå gå på min iMac som har en skjerm på hele 27 tommer, og dermed en optimal størrelse når det gjelder bilder og bildebehandling. Jeg blar gjennom bildene, som faktisk er her også i programmet for bildebehandling og lagring.
  • Til slutt kan jeg starte programmet iMovie, et film- og bilde presentasjonsprogram som følger gratis med fra Apple, og jeg kan hente frem bildene mine etter forgodtbefinnende og lage en vakker presentasjon, kanskje sammen med en videosnutt eller to som også er tatt fra en annen vinkel eller utsnitt av vårt kjære skogholt.
Alt dette er gjort uten at jeg har trengt å overføre et eneste bilde. Det er tatt hånd om av iCloud som automatisk henter opp det jeg gjør i starten, denne gangen fra min iPhone. Og det skjer absolutt med en gang.

Dermed blir jo hverdagen for oss hobbyfotografer bare så bra, uten at vi trenger å måtte engste oss for å kanskje miste det ene gode skuddet. Og alt er gratis når det gjelder å ta bilder, ikke lenger levere inn film og vente en uke på konvolutten med over- og undereksponerte bilder.

Dette viser at man enkelt kan ha en god datahverdag, enten det gjelder bilder, video eller dokumenter, både i Eplemiljøet – eller økosystemet som man ynder å kalle det – eller noen av de andre systemene som finnes der ute.

Mitt råd er i alle fall klart: uansett hvilket system du velger å bruke; gjør det. Ikke tenkt at det skal jeg gjøre en vakker dag. Da kan det være for sent.

Skylagring på jobben – er det lurt?

Når man jobber på et kontor, la oss si et legesenter med 30 ansatte som alle bruker data, er fellesnevneren Serveren. Det er en ekstra kraftig, og dyr PC som gjerne står innelukket i et eget lite rom og er koblet til hver arbeidsplass med kabler via et patcheskap. Det er altså en stor boks med drøssevis med ledninger, hvis du kan huske de gammeldagse sentralbordene med ledninger som gikk på kryss og tvers. Hver ledning blir så trukket til den enkeltes arbeidsplass, og man kan da koble seg til nettverket via en såkalt tynnklient og utføre det man skal av journalnotater, medisinske oppslag og e-post.

Men, dette fordrer at man sitter på plassen sin. Å foreta for eksempel pasientbesøk hjemme, betyr utskrift av journal og notatblokk for hva som gjøres eller spørres om, eventuell ønsker om resepter etc.

Men hvis man har hele kontoret i skyen, blir saken straks en helt annen. Da har legen med seg en sikret pad, kommer hjem til pasienten og logger seg deretter til kontorets infrastruktur og får dermed full tilgang til hele journalen, resepter og notater under besøket. Det betyr direkte og sikker oppdatering, og ingen forsinkende ekstrajobb med innføring av notater og oppdatering av resepter.

Og hvor ble det av den svære, dyre serveren som sto innelåst på et gammelt bøttekott og som trengte oppdateringer og backup i fleng?

Den er borte – oppe i skyen og du trenger aldri mer tenke på dette. Det gjøres nemlig automatisk i såkalt speilkopiering, det vi si at alt som legges på hovedserveren til skylagrings-tilbyderen, også blir automatisk overført minst en gang til en felles server, geografisk fjernt fra den originale.

Andre lagringsmedier

Joda – du har helt rett. Det finnes andre lagringsmedier enn disketter og harddisker, og her kommer en liten presentasjon av de vi har og har hatt de siste 20 årene.

Minnepenn

  • Minnepennen – memory stick – ble veldig hendig da den kom på starten av årtusenskiftet. Selv med 1 GB minnekapasitet, var den svært kjekk å ha i lommen eller vesken og kopiere over filer på, uten for mye snikksnakk. Den ble da også kalt lommedisk blant en del databrukere. Den er fremdeles i bruk, og du får gjerne en minnepinne på 64 GB til en grei pris.
Minnekort
  • Minnekortet – memorycard, SD-card – er “lillebroren” til minnepinnen. Det er et lite transistorkort, kvadratisk – på størrelse med et frimerke. Dette brukes gjerne i mobile enheter som kameraer og mobiltelefoner, eller som datatransport mellom dataenheter. En typisk størrelse er 8 GB til prisen av en hundrelapp. Det som gjerne avgjør prisen, er hastigheten på dataoverføringen. Eksempelvis har jeg et superraskt SD-kort i mitt avanserte kamera på 32 GB og rundt 80x hastighet av et vanlig kort. Det betyr at datalagringshastigheten – bufringen går lynraskt. Dette er praktisk ved hurtigskyting av kameraet, gjerne 8 bilder i sekundet. Det forrige kortet jeg hadde, var et “vanlig” kort som gjerne viste et timeglass ved hurtigskyting og jeg måtte vente med å skyte årets blinkskudd.
CD-ROM
  • CD-ROM platene kom i kjølvannet  av musikk-cdene med MP3-filformatet på.  CD-ROM var veldig praktisk når det gjaldt å få installert større programpakker som for eksempel Microsoft Office-pakken, som gjerne da inneholder Word, Excel, Powerpoint, OneOnote, Outlook etc.etc. Jeg mener å huske at min første office-pakke var på 23 disketter før CD-ROM kom. I dag har Microsoft sluttet å selge pakken som CD-ROM, og lar deg heller leie pakken via Internett til en årlig avgift på rundt 900 kroner. Men da får du også en lagringsplass på 1 TB på kjøpet og automatisk oppdatering av de forskjellige programmene.
  • CD-RW er da en videreføring av CD-ROM. Her er forskjellen at du selv kan brenne inn data filer, bilder og film, og programmer. En fin måte å lage sikkerhetskopier av større bildebibliotek for eksempel.

Så var det fremtiden

Og den er her allerede, i hvertfall for en god del i min – og kanskje din – datahverdag. Jeg skal eksemplifisere hvordan den arter seg, og hvilke fordeler jeg ser og opplever med dagens og morgendagens teknologi.

SSD-DISK er en ny type harddisk på min nyeste iMac. Dette er egentlig en stabel med minnebrikker som til sammen utgjør lagringskapasiteten til en hurtig standard harddisk. Forskjellen er at den ikke går rundt.

SSD står for Solid State Disk, og betyr at istedenfor å sende lesehoder rundt om kring på en spinnende magnetisk plate, plukkes lagrede data lynraskt opp til arbeidsminnet og behandles videre av prosessoren, og du har et program oppe og går. På iMac har man da gjort det slik at de programmene som brukes oftest, automatisk flyttes til SSD-disken for rask opphenting. Og da mener jeg rask. Det som før kunne ta minutter å starte opp – initiere – er nå klar på sekunder. En herlig løsning, og forresten, du har det selv, om du har en iPad.

iCLOUD

Jeg startet med å snakke litt om skylagring og nevnte da iCLOUD som en av tilbyderne. Jeg bruker denne tjenesten fra Apple mye, siden dette er både sikkerhetskopier av alt jeg gjør på hvilken epledings som helst, og som også gjør at jeg kan jobbe med en artikkel eller bilder videre på hvilken som helst enhet.

DELING

Å dele innhold og filer er ingen heksekunst lengre. Nå er det omtrent to klikk, og det du ønsker å dele er på vei. Spesielt hendig fra iPad og iPhone, men også helt greit fra en Mac. I iCLOUD ligger det også en egen mappe for delte bilder og videoer, hvis man vil dele bilder fra for eksempel en konfirmasjon eller Tante Olgas 70-års dag.

ONLINE
Med dagens abonnementsordninger med data rollover, er du i prinsippet alltid online. Det igjen gjør at du alltid har tilgang til nettet, om det er å slå opp på Googlesøk, lese avis, e-post, titte på Youtube eller høre på radio, spille favorittmusikken din fra spillelister, eller kanskje til og med se en film fra Netflix hvis du har så mye tid.

Greien er at du plutselig har fått total tilgang på alle former for media, på en datakvote. Men, jeg har tryggheten i at jeg har alltid  tilgang, og den følelsen er god. Du husker kanskje tiden da du måtte dra hjem for å sjekke om den viktige e-posten virkelig var kommet på hjemme-PC en din?

Digital assistent

Siri heter jenten jeg snakker med. Og det gjør jeg daglig. Jeg har vel ikke slått et telefonnummer på flere år, eller skrevet en sms, men diktert den inn via Siri. Den digitale assistenten blir stadig bedre, og jeg gleder meg til IOS 11 som kommer sommeren 2017. Det ryktes at Siri skal bli sterkt utvidet.

Konklusjon

Selv om Cloud-tjenester har vært tilgjengelige noen år, er det først i våre dager at dette har blitt allemannseie. Nå har “alle” det, fra teleselskaper til foto firmaer og butikker, til egne backup tilbydere – sjekk listen over. Clouden er blitt et naturlig begrep for oss vanlige forbrukere, på lik linje med Online og Streaming. Vi har i relativ hurtigtogsfart implementert disse begrepene inn i en heldigitalisert hverdag, og det virker jo fint så lenge vi har strøm. Sårbarheten ligger altså i at kraftleveransen fungerer. Høststormen i 2016 viste jo med all tydelighet hvor sårbare vi fremdeles er når strømmen forsvinner og vi ikke har tilgang til nettet. Da stopper alt.

Så vi får bare håpe at våre myndigheter for sikkerhet og strategi følger med i timen og passer på at vi har strøm og at ingen slemminger bryter seg inn i våre nettverk og skytjenester.

Og med positive tanker er det bare å bruke det vi har av dingser og enheter – men husk, ta en sikkerhetskopi – sånn for sikkerhets skyld.



Tilgjengelighet

Spor fra din side.

nav_pos_logo_RGB Nav samarbeider om innhold med Statped Læringsressurs Statped Læringsressurs